Utfordinger, barndomsminner og fjell =)

Da høstferien kom var hele familien litt i unntaks tilstand og vi bestemte oss for å se ann vær og føre  før vi tok en endleig avgjørelse på hva vi skulle gjøre.

Men hele tiden lå Sleipetsølen der i bakhodet som det jeg egentlig ville og ønsket meg =) Så når mannen ikke helt fikk bestemt seg eller egentlig bestemte seg for at han ønsket og være hjemme, dro jeg rett og slett på tur alene med barna. Til en gammel støl uten vann og strøm og mobildekning!!! Jeg måtte bare ha fjelluft!!!!

Onsdagen satte vi nesen mot fjellheimen og Sleipestølen i øs pøs regnvær. Jeg var en smule skeptisk og lurte på hvor dumdristig det går ann å være, men onsdag kveld var vi på plass med fyr i peisen og vann båret inn ved hjelp av barna.

Torsdagen våknet vi til lett duskregn, men pakket sekken klare for tur! Og så fantastisk deilig som det ble =) Vi var ute i nesten 4 timer og på toppen begynte solen å komme frem. Og vi kunne kose oss enda mer.

På vei opp til Sendebotten, utsikt mot Sleipestølen og monopol

Torsdag kveld var dessuten helt magisk! Se for deg ett fjellandskap i mørke uten noen påvirkning av lys, kun vår hytte var bebodd på stølen, stjerneklart og en måne som lyste opp det hele når den "sto opp" rundt fjellet. Ingen ting er vakrere.

På vei hjem via Olø, mot Sleipestølen og veslehytta.

Denne stølen er for meg full av glade barndomsminner av turer med farmor og farfar, mamma og pappa og lillebror og ikke minst alle de andre barna på hyttene rundt. Ting er litt annerledes når man blir eldre, men jeg ønsker så gjerne å overføre gleden ved å være der til mine barn =)

Jentene nyter pause på vei mot Mugnetinden og mor foran hytta =)

Den store utfordningen er jo at man ikke har mobildekning og nettverk. Både for store og små, men åhhh så godt vi har av det. Så når vi satt rundt monopolet på andre kvelden og ungene omtrent hoppet i sofaen fordi de ikke kunne sitte på skype eller melde med venner hadde vi det egentlig veldig bra alikevel og funnet ut at vi skal definitivt tilbake i vinterferien! For av og til er det bare godt og lene seg tilbake og faktisk ikke ha mulighet til å oppdatere noe som helst med verdens beste samvittighet.

Farvel til Sleipestølen og Fleinsendin mot Vang i Valdres og Heensåsen kirke.

 
Fredagen ble vår siste dag til fjells da vi dessverre hadde sommerdekk på bilen og ikke ville ta sjansen på snø. Men en fantastisk deilig dag med blå himmel og klar høstsol og for mor en skikkelig kosetur med skravling med god venninne som også var i Vang i Valdres med barn og ikke mann.

Og vi nøt dagen til det lengste og tok en ganske lang omvei hjem slik at jeg kunne vise litt av bygda min far har vokst opp i og ikke minst kirken jeg og mannen giftet oss i og kirkegården der farmor og farfar ligger. Lille snupp som er oppkalt etter farmor var vel kanskej mest ivrig her.

Må vel innrømme at jeg var ganske megasliten når vi svingte inn på Nesodden kl 23 om kvelden fredag, men for noen dager vi fikk!!! Det var så definitivt verdt hvert minutt.